Den europeiske union har iverksatt et omfattende økonomisk og strategisk initiativ for å trappe opp forsvarsevnen og tette kritiske kapasitetshull på kontinentet. Gjennom det nylig vedtatte instrumentet SAFE (Security Action for Europe) stiller EU opptil 150 milliarder euro til rådighet i form av gunstige, langsiktige lån til medlemslandene. Formålet er å finansiere umiddelbare, storskala innkjøp og sikre at den europeiske forsvarsindustrien kan levere nødvendig utstyr i en tid preget av økt geopolitisk usikkerhet.
En koordinert europeisk forsvarssatsing:
SAFE-initiativet fungerer som en sentral bærebjelke i Europakommisjonens overordnede plan for militær beredskap, som har som mål å utløse over 800 milliarder euro i forsvarsinvesteringer frem mot 2030. For å redusere oppsplittingen i det europeiske markedet, oppfordres det sterkt til fellesanskaffelser på tvers av landegrensene. Midlene skal gå til innkjøp av alt fra ammunisjon, artillerisystemer og droner til avanserte luftvernsystemer, cybersikkerhetstiltak og maritim teknologi. Et strengt krav i ordningen er at maksimalt 35 prosent av komponentene i forsvarsmateriellet som kjøpes inn kan stamme fra land utenfor EU, EØS-området eller Ukraina.
Hvordan påvirker dette Norge:
Selv om Norge ikke kan ta opp lån direkte fra SAFE-programmet, er vi som EØS- og EFTA-medlem fullt integrert i ordningen på lik linje med EUs medlemsland når det gjelder fellesanskaffelser. Dette åpner dørene for at norsk forsvarsindustri kan delta i store, fellesnordiske og europeiske anbudskonkurranser. Norske forsvarsprodusenter, som er verdensledende innen blant annet missilteknologi, ammunisjon og avanserte våpensystemer, får dermed direkte tilgang til en enorm og finansiert markedsetterspørsel. Samtidig betyr det strenge komponentkravet at norske selskaper må sikre at forsyningskjedene deres holder seg godt innenfor de godkjente europeiske grensene for å opprettholde sin konkurransekraft på kontinentet.
Den europeiske union har iverksatt et omfattende økonomisk og strategisk initiativ for å trappe opp forsvarsevnen og tette kritiske kapasitetshull på kontinentet. Gjennom det nylig vedtatte instrumentet SAFE (Security Action for Europe) stiller EU opptil 150 milliarder euro til rådighet i form av gunstige, langsiktige lån til medlemslandene. Formålet er å finansiere umiddelbare, storskala innkjøp og sikre at den europeiske forsvarsindustrien kan levere nødvendig utstyr i en tid preget av økt geopolitisk usikkerhet.
Finansieringsmodell og strategisk overbygning:
SAFE-initiativet ble formelt vedtatt av EU-rådet og trådte i kraft med formål om å akselerere den militære beredskapen. Ved å utnytte EUs sterke kredittvurdering og lånekapasitet på finansmarkedene, kan unionen tilby medlemslandene forsvarslån med svært konkurransedyktige betingelser og lang løpetid. Dette grepet sikrer at nasjonale myndigheter kan foreta massive og presserende investeringer uten at det umiddelbart lammer statsbudsjettene. Programmet utgjør den første pilaren i Europakommisjonens ReArm Europe Plan (Readiness 2030), en strategi som har som overordnet mål å mobilisere over 800 milliarder euro til forsvarstiltak gjennom en kombinasjon av nasjonale budsjetter, samordnede investeringsfond, støtte fra Den europeiske investeringsbanken (EIB) og privat kapital.
Kategorisering av forsvarsmateriell og strenge opprinnelseskrav:
Midlene som tildeles gjennom SAFE er strengt øremerket prioriterte forsvarsprodukter, som er delt inn i to hovedkategorier for anskaffelse. Kategori 1 omfatter akutt materiell som ammunisjon, missiler, artillerisystemer med lang rekkevidde, bakkestyrkenes kampsystemer, militær mobilitet og mindre overvåkningsdroner samt antidronesystemer. Kategori 2 retter seg mot mer strategiske og avanserte kapasiteter, inkludert luft- og missilforsvar, maritime overflate- og undervannssystemer, tyngre ubemannede luftfartøyer, rombaserte tjenester, kunstig intelligens og elektronisk krigføring. For prosjekter i begge kategorier gjelder en streng regel om at maksimalt 35 prosent av komponentkostnadene kan spores til land utenfor EU, EØS eller Ukraina. For Kategori 2 stilles det i tillegg krav om at europeiske leverandører må ha full råderett og kapasitet til å modifisere utstyret ved behov, uten å hindres av restriksjoner fra tredjeland, som spesielt USA forbyr i sine kontrakter.
Satsing på fellesanskaffelser og tildelinger til medlemslandene:
For å motvirke den historiske fragmenteringen av det europeiske forsvarsmarkedet, krever SAFE i utgangspunktet at prosjekter baseres på fellesanskaffelser der minst to land deltar. Likevel tillater regelverket midlertidig støtte til enkeltland for å sikre rask levering av kritiske komponenter i dagens sikkerhetspolitiske situasjon. En lang rekke EU-land har allerede lagt frem omfattende nasjonale investeringsplaner som er godkjent av Europakommisjonen. Blant de største lånemottakerne finner vi Polen, som har fått tildelt over 43 milliarder euro, etterfulgt av Romania med 16,6 milliarder euro, Frankrike med 15 milliarder euro og Italia med 14,9 milliarder euro. Implementeringen er i full gang, og de første store utbetalingene til strategiske grenseland har allerede funnet sted for å sette i gang produksjonslinjene.
Samarbeid med Ukraina og pålitelige tredjeland:
SAFE markerer et nytt kapittel i hvordan EU samarbeider med eksterne partnere om forsvarspolitikk. Ukraina og EØS-EFTA-landene deltar på lik linje med EUs medlemsland når det gjelder fellesanskaffelser og kvalifisering for leveranser fra sine respektive forsvarsindustrier. I tillegg åpnes det for deltakelse i felles innkjøp for kandidatland til EU og land som har etablerte sikkerhets- og forsvarspartnerskap med unionen. Dette tette integrasjonsnivået gjenspeiles i at hele 15 EU-medlemsland allerede har inkludert fellesprosjekter med Ukraina i sine godkjente nasjonale forsvarsplaner, noe som bidrar til en langsiktig harmonisering av militært utstyr i og rundt Europa.
Hvordan påvirker dette Norge:
Selv om Norge ikke kan ta opp lån direkte fra SAFE-programmet, er vi som EØS- og EFTA-medlem fullt integrert i ordningen på lik linje med EUs medlemsland når det gjelder fellesanskaffelser. Dette åpner dørene for at norsk forsvarsindustri kan delta i store, fellesnordiske og europeiske anbudskonkurranser. Norske forsvarsprodusenter, som er verdensledende innen blant annet missilteknologi, ammunisjon og avanserte våpensystemer, får dermed direkte tilgang til en enorm og finansiert markedsetterspørsel. Samtidig betyr det strenge komponentkravet at norske selskaper må sikre at forsyningskjedene deres holder seg godt innenfor de godkjente europeiske grensene for å opprettholde sin konkurransekraft på kontinentet. På et overordnet strategisk nivå betyr EUs tunge koordinering at Norges eget forsvar i enda større grad må samordne sine innkjøp med de felleseuropeiske standardene for å sikre teknologisk samhandling med våre allierte naboland.
