Europeere krever digital oppvask:
En ny og omfattende Eurobarometer-undersøkelse, med over 25 000 spurte på tvers av 27 EU-land, viser en markant skepsis til hvordan dagens sosiale medier fungerer. Hele 63 % av de spurte ønsker offisielle EU-regler som begrenser barns tilgang til sosiale medier basert på alder. Blant disse ønsker 36 % et totalforbud under en viss alder, mens 27 % vil ha utsatt tilgang. Kun 13 % mener ansvaret bør overlates til foreldre og skoler alene.
De største digitale truslene:
Undersøkelsen viser at europeere er dypt bekymret for hvilke farer barn utsettes for på nett:
- Digital mobbing og trakassering topper bekymringslisten med 71 %.
- Nettsmarting (grooming) og seksuell utnyttelse bekymrer 70 %.
- Skadelig innhold (vold, selvskading og ekstremisme) samt misbruk av personopplysninger bekymrer 69 %.
- Avhengighetsskapende design oppgis som en stor risiko av 60 %.
Demokrati, forsvar og grønn energi:
Utover den digitale hverdagen viser målingen at ytringsfrihet (34 %), frie valg (32 %) og rettsstaten (31 %) anses som demokratiets viktigste bærebjelker. Samtidig opplever EU økende tillit til sin forsvarsevne: 68 % mener EU må styrke sin autonome forsvarsevne mot eksterne trusler, og 56 % har tillit til at EU kan beskytte borgerne sine. På energifronten peker 56 % på utbygging av fornybar energi som nøkkelen til å fase ut fossilt brensel, mens strømpriskrisen har ført til at nesten hver tredje europeer (31 %) har tatt aktive grep for å redusere strømforbruket sitt.
Folkekravet bak EUs teknologiske offensiv: Kampen om barnas digitale barndom
EUs pågående arbeid med den nye digitale lommeboken og tøffere reguleringer av sosiale medier skjer ikke i et vakuum. De ferske resultatene fra Flash Eurobarometer, gjennomført i slutten av juni 2026 med 25 904 respondenter, viser at EU-kommisjonen har en massiv folkelig ryggdekning for å stramme inn tøylene overfor teknologigigantene.
Bekymringen for barn og unge på nett er ikke lenger bare en akademisk debatt, men en akutt politisk realitet. Hele 71 % av europeere peker på digital mobbing og trakassering som den største faren barn står overfor i dagens medielandskap. Frykten for digital rekruttering til kriminelle nettverk (64 %) og de kyniske, avhengighetsskapende algoritmene (60 %) som preger plattformer som TikTok og Instagram, underbygger hvorfor et klart flertall på 63 % nå krever statlig eller overnasjonal aldersverifisering. Bare en liten brøkdel (13 %) har fortsatt tro på at foreldreoppdragelse og skolens innsats er nok til å demme opp for presset fra Silicon Valley. Dette gir vind i seilene til EUs planlagte app for alderskontroll.
Desinformasjon og AI: Kravet om harde sanksjoner
To tredjedeler av europeere (66 %) oppgir at de bruker sosiale medier daglig for å holde seg oppdatert på politikk og samfunnsspørsmål. Samtidig oppleves spredningen av desinformasjon og falske nyheter som en direkte trussel mot det demokratiske fundamentet. For å slå tilbake mot denne utviklingen krever borgerne harde skyts:
- Sanksjoner og bøter: 44 % mener tøffere økonomiske og juridiske sanksjoner for ulovlig innhold er det viktigste virkemiddelet.
- Plattformansvar: 40 % krever et strammere regelverk for selve plattformene.
- AI-merking: Med fremveksten av generative AI-verktøy krever 38 % at alt manipulert eller syntetisk innhold må merkes tydelig og sporbart.
Det geopolitiske skiftet: Autonomi, forsvar og energiuavhengighet
Eurobarometeret avdekker også en dypere strukturell endring i europeisk opinion når det gjelder sikkerhet og forsvar. Siden nyttår har tilliten til EUs forsvarsevne økt markant. 56 % av de spurte oppgir nå at de stoler på at EU kan styrke sikkerheten og beskytte innbyggerne sine – en oppgang på 4 prosentpoeng på bare et halvt år. Hele 68 % mener unionen må bygge opp kapasiteten til å forsvare seg selvstendig (autonomt) mot eksterne trusler. Dette markerer et historisk skifte bort fra den tradisjonelle, ensidige avhengigheten av eksterne allianser.
Parallelt med sikkerhetsprioriteringene står energitransisjonen sentralt. For å gjøre Europa uavhengig av fossile energikilder fra autoritære regimer, peker 56 % på akselerert utbygging av fornybar energi, mens 40 % vektlegger energieffektivisering. Kjernekraft oppfattes av 32 % som en del av løsningen. På individnivå har de økonomiske realitetene truffet hardt; priskrisen har tvunget 31 % av europeiske husholdninger til å kutte strømforbruket, mens over en fjerdedel overvåker strømbruken sin time for time (27 %) eller skrur ned oppvarmingen (26 %) for å takle de økte levekostnadene.
For Norge betyr disse tallene at det felleseuropeiske presset for strengere digital kontroll, sanksjoner mot sosiale medier og forsvarssamarbeid bare vil øke i årene som kommer. Norske politikere må forholde seg til en europeisk opinion som krever kontant handling fremfor avventende utredninger.
