Nær 900 millioner euro til gjenreising:
EU-kommisjonen har sammen med 15 internasjonale partnere offisielt lansert Team Gaza Initiative. Den økonomiske rammen er i første omgang satt til 883,6 millioner euro (om lag 10,2 milliarder norske kroner). Midlene skal gå direkte til sivile formål og såkalt «tidlig gjenoppbygging» i Gaza, i tråd med FNs sikkerhetsrådsresolusjon.
Dette skal pengene gå til:
Innsatsen skal rettes mot akutte behov basert på grundige skadevurderinger utført av EU, FN og Verdensbanken:
- Gjenoppbygging av ødelagt vann- og sanitærinfrastruktur.
- Fjerning av ruiner og håndtering av fast avfall.
- Gjennreising av helsetilbudet, energisystemer, landbruk og matforsyning.
Strenge krav og kontrollmekanismer:
EUs utenrikssjef Kaja Kallas understreker at EU forblir palestinernes mest troverdige partner og den største støttespilleren for en tostatsløsning. Samtidig stilles det klare krav: De palestinske selvstyremyndighetene må gjennomføre omfattende reformer innen offentlig styring, korrupsjonsbekjempelse og finansforvaltning. For å sikre at pengene ikke havner på avveie, sluser EU midlene gjennom PEGASE-systemet, som har strenge forhåndsrevisjoner og etterkontroller.
Det diplomatiske spillet bak kulissene: Milliarder til Gaza, men veien frem er brolagt med hindre
Under det andre møtet i den internasjonale givergruppen for Palestina i Brussel, ble det geopolitiske alvoret lagt på bordet. Lanseringen av Team Gaza Initiative med en startpott på 883,6 millioner euro markerer et vendepunkt i hvordan det internasjonale samfunnet forsøker å gripe an den humanitære katastrofen i Gaza. Men bak de store talls tale ligger en brutal realitet: Uten israelsk samarbeid og dype interne reformer hos palestinerne, vil gjenreisingen forbli en fjern drøm.
Kritisk infrastruktur på randen av kollaps
Initiativet baserer seg på den omfattende fellesrapporten Rapid Damage and Needs Assessment, utarbeidet av EU, FN og Verdensbanken i april 2026. Situasjonen på bakken beskrives som uholdbar, der det meste av sivil infrastruktur enten er jevnet med jorden eller står på randen av fullstendig kollaps.
For å avhjelpe den akutte krisen har EUs kommissær for Middelhavet, Dubravka Šuica, nylig vært på diplomatiske oppdrag i både Israel og Palestina. Her klarte hun å fremforhandle en avtale med Israelske myndigheter om konkrete skritt for å implementere to store, kritiske prosjekter innen renovasjon og vannforsyning i Gaza. Givermøtet i Brussel ble brukt til å samkjøre internasjonale donorer rundt nettopp disse to livsviktige prosjektene.
Hvem betaler – og hvordan kontrolleres pengene?
De nesten 900 millioner euroene kommer fra en bred allianse. Foruten EU-kommisjonen og Den europeiske investeringsbank, gir ytterligere 12 europeiske land deriblant Norge, Sverige, Danmark og Belgia - midler sammen med Japan og Verdensbanken. Land som Canada og Australia har også varslet at de vurderer å kaste seg på.
Med så enorme summer på vei inn i et konfliktområde, er faren for korrupsjon og misbruk av midler et konstant uromoment. EU forsikrer imidlertid om at de har full kontroll. Finansieringen vil i stor grad kanaliseres gjennom PEGASE-mekanismen. Dette kontrollsystemet, som ble opprettet i 2008, krever strenge forhånds-revisjoner og ettertids-verifikasjoner for hver eneste euro som utbetales. PEGASE har siden oppstarten sendt over 3,8 milliarder euro trygt frem til den palestinske befolkningen, og fungerer som en garanti for at skattebetalernes penger går til sivile formål, lønninger til helsepersonell og lærere, fremfor oppbygging av Hamas og palestinas militære kapasitet.
Reformer som inngangsbillett
EUs ferske utenrikssjef, Kaja Kallas, var tydelig under møtet: EU støtter fullt ut en tostatsløsning, men forutsetningen er en fungerende, transparent og ansvarlig palestinsk selvstyremyndighet (PA).
Palestinas statsminister Mohammad Mustafa la frem PAs oppdaterte reformagenda under møtet. Denne reform-matrisen, som er avtalt med EU, viser fremgang på flere områder:
- Betydelige forbedringer i statsfinansene og offentlige utgifter.
- Tiltak for å forbedre næringslivets vilkår og digitalisere offentlige tjenester.
- Modernisering av utdanningssektoren og det sosiale sikkerhetsnettet.
- Oppgraderinger av vann- og strømnettet i de palestinske områdene.
Norges rolle i gjenreisingen
For Norge, som tradisjonelt har hatt en lederrolle i koordineringen av bistand til Palestina gjennom AHLC (giverlandsgruppen), er denne samordningen under EU-paraplyen svært viktig. Ved å delta i Team Gaza Initiative sikrer Norge at våre bistandsmidler blir koordinert tett med de andre store aktørene, noe som reduserer transaksjonskostnadene og øker treffsikkerheten til prosjektene på bakken.
