Rådet for Den europeiske union har lagt frem sin felles forhandlingsposisjon for en omfattende revisjon av det pan-europeiske personlige pensjonsproduktet (PEPP). Målet med opprydningen er å fjerne de regulatoriske hindringene som til nå har kvalt produktets kommersielle suksess, og gjøre det til et reelt og attraktivt alternativ for private sparere på tvers av landegrensene.
Gjennomgangen er et direkte og viktig leverandørprosjekt under EUs strategiske veikart «One Europe, One Market» og den nylig prioriterte Sparing- og investeringsunionen.
For Norge betyr de nye spillereglene at finansnæringen må belage seg på økt digital konkurranse fra europeiske giganter, mens den jevne nordmann på sikt kan få tilgang til mer fleksible, grensekryssende pensjonskontoer, med hardere konkurranse om sparerne og dermed lavere konstad.
Dette har Rådet blitt enige om:
For å gjøre PEPP mer attraktivt og billigere for forbrukerne, fjerner Rådet kravet om obligatorisk investeringsrådgivning for standardversjonen. Dette åpner for et rent digitalt nettsalg og execution-only-løsninger, hvor man investerer uten å ha rådført seg med en rådgiver først hvilket gjør prosessen billigere. For å lokke finansinstitusjonene tilbake til markedet, fjernes også det opprinnelige kostnadstaket på 1 %, som til nå har gjort produktet kommersielt uattraktivt for tilbyderne.
Hva er Sparing- og investeringsunionen:
Dette er EUs overordnede prosjekt for å binde sammen de nasjonale kapitalmarkedene tettere. Målet er å kanalisere private sparepenger mer effektivt over i produktive investeringer i realøkonomien – som det grønne skiftet, digitalisering og europeisk forsvarsteknologi – i stedet for at midlene blir stående passive på ordinære bankkontoer, eller investeres i andre land.
Hvorfor er det nødvendig:
Europa står overfor en massiv demografisk utfordring med en raskt aldrende befolkning som setter de offentlige pensjonssystemene under hardt press. Samtidig opplever EU at kapital flykter til USA fordi det europeiske finansmarkedet er for fragmentert, noe som svekker unionens globale konkurransekraft.
Det pan-europeiske personlige pensjonsproduktet (PEPP) ble opprinnelig lansert i 2019 som en standardisert pensjonskonto som skulle følge arbeidstakere sømløst selv om de flyttet mellom ulike EU- og EØS-land. Sannheten har imidlertid vært krass: Produktet ble en kommersiell fiasko med ekstremt lav oppslutning, i hovedsak fordi strenge nasjonale særkrav og et rigid kostnadstak skremte bort bankene og forsikringsselskapene.
Nå har Rådet for Den europeiske union vedtatt et felles forhandlingsmandat for å restrukturere PEPP-forordningen. Grepet er en hjørnestein i EUs oppdaterte vekststrategi under Sparing- og investeringsunionen (SIU).
Skiftet fra CMU til SIU: En ny geopolitisk virkelighet
Bakgrunnsdokumentene fra Rådet avslører at denne reformen stikker langt dypere enn bare teknisk pensjonslovgivning. Det som i ti år ble kalt Kapitalmarkedsunionen (CMU), ble våren 2024 formelt omdøpt til Sparing- og investeringsunionen. Dette navneskiftet markerer et grunnleggende strategisk skifte: EU har erkjent at unionen ikke lenger bare kan fokusere på abstrakte finansmarkedsregler for storselskaper. De må mobilisere de enorme, passive sparepengene til vanlige europeiske borgere (anslått til over 10 000 milliarder euro i bankinnskudd) direkte inn i Europas økonomi. Både for å gi kapital til selskaper, men også for at den gjevne Europeer skal få ta større del i markedsveksten.
Finansiering av forsvar og det grønne skiftet
Kilden klargjør hvorfor denne kapitalmobiliseringen haster så ekstremt. EU står overfor et årlig investeringsgap på hundrevis av milliarder euro for å nå sine 2030-mål for klima og digitalisering. I tillegg har den sikkerhetspolitiske situasjonen gjort det tvingende nødvendig å bygge opp en felleseuropeisk forsvarsindustri. Siden medlemslandenes statsbudsjetter allerede er tynget av gjeld, er EUs nye doktrine at private pensjonsmidler og personlig sparing – gjennom oppdaterte produkter som PEPP – må fungere som den primære motoren for å finansiere blant annet forsvarsteknologi og dype energiinvesteringer på europeisk jord.
Rådets grep for å puste liv i PEPP:
For å puste liv i ordningen har medlemslandene blitt enige om å fjerne flere av designfeilene som har hindret utbredelsen, samtidig som forbrukervernet skal holdes høyt:
- Fulldigital distribusjon og kutt i rådgivning: Det gjeldende kravet om at tilbydere må gi personlig investeringsrådgivning ved salg av standardiserte basis-PEPP-er fjernes. Rådgivning skal nå kun gis dersom kunden eksplisitt ber om det. Dette gjør produktet til et rent digitalt produkt som kan selges direkte på nett, noe som vil senke distribusjonskostnadene drastisk. For mer komplekse, skreddersydde pensjonsprofiler opprettholdes derimot rådgivningsplikten.
- Skroting av 1 %-taket på kostnader: Det kanskje største hinderet for finansbransjen har vært regelen om at årlige forvaltningskostnader for en basis-PEPP ikke kan overstige 1 % av den akkumulerte kapitalen. Rådet støtter Kommisjonens forslag om å fjerne dette taket helt. Dette begrunnes med at markedskonkurranse og økt åpenhet er mer effektive verktøy for å holde prisene nede uten at det fjerner tilbydernes kommersielle insentiver.
- Økt investeringsfleksibilitet: Forvaltere av basis-PEPP-er får utvidet handlingsrom. Inntil 5 % av porteføljen kan nå plasseres i alternative aktivaklasser og mer illikvide, langsiktige prosjekter i stedet for utelukkende i enkle, lavrisiko verdipapirer. Rådet har i tillegg beholdt mekanismene som gjør det lettere for arbeidsgivere å skyte inn kapital direkte på de ansattes private PEPP-kontoer.
For å unngå unødvendige etterlevelseskostnader og verne om nasjonal suverenitet, har Rådet samtidig valgt å stryke Kommisjonens opprinnelige forslag om felleseuropeiske skatteregler og utvidede overnasjonale tilsynsfullmakter for ordningen. Det betyr at den skattemessige behandlingen av PEPP fortsatt vil være opp til hvert enkelt medlemsland.
Konsekvenser for Norge og den gjennomsnittlige nordmann:
Siden den opprinnelige PEPP-forordningen ble vurdert som EØS-relevant og innlemmet i norsk rett, vil denne omfattende revisjonen også rulles ut i det norske markedet så snart den er endelig vedtatt i EU. Dette vil påvirke norske forhold på flere måter:
- Nytt alternativ for private sparere: For den gjennomsnittlige norske lønnstaker eller selvstendig næringsdrivende betyr oppdateringen at man på sikt kan få tilgang til helt nye, standardiserte og heldigitale pensjonsprodukter levert av store europeiske kapitalforvaltere. Særlig for nordmenn som jobber eller planlegger å jobbe i utlandet i perioder av karrieren, vil en PEPP-konto være enklere å ta med seg på tvers av landegrenser enn tradisjonell norsk IPS (individuell pensjonssparing).
- Konkurransepress på norske banker: Norske finansinstitusjoner han til nå hatt et relativt skjermet hjemmemarked for privat pensjonssparing. Når EU fjerner byråkratiet og åpner for grensekryssende, digitale plattformer uten krav om lokal rådgivning, kan norske banker møte tøff priskonkurranse fra utenlandske aktører som opererer med enorme stordriftsfordeler, som kan senke prisene her hjemme.
- Norsk skattefloke: Siden Rådet har slått fast at skatteinsentiver forblir et nasjonalt anliggende, vil suksessen til PEPP i Norge avhenge helt av om Stortinget velger å gi produktet de samme skattefordelene som dagens IPS-ordning. Dersom norske myndigheter holder igjen på skattefordelene for utenlandske produkter, kan ordningen forbli mindre gunstig for de som kun bor og jobber i Norge.
Veien videre:
Med Rådets felles posisjon spikret, er EU-landene klare til å gå inn i såkalte trilogforhandlinger med Europaparlamentet så snart parlamentarikerne har vedtatt sitt eget syn på saken. Målet er å lande en endelig avtale i løpet av året, slik at de nye pensjonsreglene kan rulles ut over hele det indre markedet.
