Den europeiske kommisjonen har lagt frem sin første fremdriftsrapport for veikartet «One Europe, One Market», en ambisiøs plan for å fullføre EUs indre marked innen utgangen av neste år. Rapporten, som markerer den første kvartalsvise gjennomgangen siden avtalen ble inngått under det kypriotiske formannskapet, konkluderer med at institusjonene er i rute, men at tempoet må holdes oppe for å fjerne gjenværende barrierer.
For Norge, som er tettere integrert i det indre markedet enn noe annet land utenfor EU via EØS-avtalen, vil dette veikartet få direkte konsekvenser for både næringsliv og regelverk.
Hva innebærer det å «fullføre» det indre markedet:
Selv om EUs indre marked har sikret fri flyt av varer, tjenester, kapital og personer i over tre tiår, eksisterer det fortsatt betydelige nasjonale barrierer og regulatoriske ulikheter. Å fullføre markedet handler om å låse opp det fulle potensialet til de 450 millioner innbyggerne og virksomhetene i unionen for å skape en mer strømlinjeformet økonomi som kan konkurrere globalt med stormakter som USA og Kina.
Akselerert lovgivning og tett oppfølging:
Gjennom veikartet har Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen forpliktet seg til et tettere og raskere lovgivningssamarbeid. Strategien hviler på et målrettet grep mot gjenstridige handelshindringer, en fullføring av kapitalmarkedsunionen for å frigjøre investeringer, samt en omfattende regelverksforenkling – inkludert et eget felles europeisk rammeverk for selskaper.
Hvordan påvirker dette Norge:
Siden veikartet berører kjerneområdene i EØS-avtalen, vil rammene som nå hamres ut i Brussel raskt treffe norske forhold. Det høye tempoet i EU betyr at en stor bølge av nye forordninger og direktiver vil kreve rask behandling i Norge, noe som vil sette det norske embetsverket under ytterligere press. Samtidig vil harmoniseringen gjøre det enklere for norske eksportører å operere i hele Europa uten å møte unødvendige tekniske handelshindringer.
Den europeiske kommisjonens første kvartalsvise fremdriftsrapport om veikartet «One Europe, One Market» understreker en fornyet politisk vilje til å fjerne de regulatoriske og tekniske hindringene som splitter det europeiske økonomiske samarbeidet. Europaparlamentets president, Roberta Metsola, påpeker at Europa har både talentet, kapitalen og ideene, men at oppgaven nå er å fjerne hindringene som stopper selskaper fra å omsette dette potensialet til vekst, innovasjon og investeringer.
De tre viktigste pilarene og verktøyene i veikartet:
For å sikre at ambisjonene blir omsatt til praktisk politikk innen utgangen av neste år, tar EU i bruk flere helt konkrete og dyptgående lovgivningsinitiativ:
1. Kampen mot de ti store barrierene:
Kommisjonen har iverksatt et systematisk og aggressivt arbeid for å eliminere de ti største strukturelle hindringene i det indre markedet innen mars 2027. Dette omfatter blant annet særnasjonale tekniske krav, unødvendig byråkrati ved grensekryssende tjenesteytelser, og sprikende nasjonale standarder som beskytter lokale markeder. Ved å tvinge medlemslandene til å fjerne disse, ønsker EU å skape et fullstendig sømløst næringslivsklima på tvers av hele unionen.
2. Fullføringen av Kapitalmarkedsunionen:
For å sikre nok kapital til det grønne og digitale skiftet presses det nå på for å fullføre kapitalmarkedsunionen. Dette er et initiativ som skal fjerne barrierer for investeringer på tvers av landegrensene i EU. Målet er å gjøre det lettere for bedrifter å skaffe kapital utenom tradisjonelle banklån, og samtidig gjøre det enklere for innbyggere å investere sine sparepenger i europeisk næringsliv. Dette skal oppnås gjennom raske avtaler om felles regler for verdipapirer, et mer integrert og felles europeisk finanstilsyn, og forenklede regler for grensekryssende pensjoner og aksjehandel.
3. Forenkling og det 28. regime for næringslivet:
Administrative byrder skal reduseres systematisk gjennom omfattende omnibus-forenklingspakker, spesielt rettet mot små og mellomstore bedrifter. Det mest banebrytende tiltaket i denne strategien å etablere et såkalt «28. regime». Dette er et frivillig, felles europeisk regelverk for selskapsrett. I stedet for at et vekstbedrift må tilpasse seg og etterleve 27 ulike nasjonale lovverk når de ekspanderer til nye land, kan de velge å operere under dette ene felles europeiske regelverket – uavhengig av hvilket EU-land de befinner seg i.
Det digitale og grønne skiftet som motor:
Veikartet henger tett sammen med de overordnede målene om digitalisering og det grønne skiftet, der nye initiativer som den kommende loven for sky- og AI-utvikling vil stå sentralt. Ved å harmonisere standarder for sirkulærøkonomi, fornybar energi og digitale plattformer, ønsker EU å skape et hjemmemarked som er robust nok til å tåle globale forsyningssjokk og samtidig lede an i den globale omstillingen.
De økonomiske og politiske nøttene for Oslo:
For norske myndigheter og næringsliv representerer det økte tempoet i Brussel både en mulighet og en betydelig utfordring. Som deltaker i det indre markedet gjennom EØS-avtalen er Norge forpliktet til å innføre det samme regelverket for å sikre like konkurransevilkår.
Når EU korter ned behandlingstiden på sine lover, vil det kreve en betydelig raskere responstid fra norske departementer og Stortinget for å unngå at det allerede eksisterende EØS-etterslepet vokser seg større. Videre må norske finansinstitusjoner og bedrifter raskt tilpasse seg fellesreglene i kapitalmarkedsunionen og de nye selskapsstrukturene i det 28. regime for ikke å miste konkurransekraft mot sine europeiske konkurrenter. På den annen side vil et fullført indre marked med felles spilleregler gi forutsigbarhet og åpne opp nye markeder for norsk teknologi og grønn industri.
